Den 26. juni 2001 sovnet Holger Stenberg inn på sykehuset etter noen års sykdom. Mange av hans unge og gamle venner viste ham den siste ære da han ble bisatt i Asker kapell den 29. juni. Hva var mer naturlig enn at hans kjære, firbente venner også ved denne anledning var nærværende? De var representert ved ”Fleur”, hans gode ”venninne” på stallen gjennom mange år. Da vi kom ut etter bisettelsen, sto hun utenfor kapellet blankstriglet med flettet man, hvite sokker, vakker og rolig, som om hun visste hva hun var med på.
Prest Toralf Dehli tegnet ved båren et varmt og personlig bilde av Holger Stenberg. Det kunne han, fordi han tidligere også har vært en av Holgers ride-elever, og har hatt gleden av Holgers inspirerende instruksjon. Hilsen og takk fikk Holger således gjennom varmende ord, nydelige blomster og vakker musikk fra galleriet.
Holger fylte 80 år den 30. mai 1999, hvilket utvilsomt ble en milepæl i livet for ham. Til da var han Dikemark Ride- og Fritidsklubbs daglige leder og hadde fortsatt en finger med i spillet i det meste. Den store omveltningen og forandringen for ham kom denne sommeren i forbindelse med rivning av de gamle stallene, og planlegging og oppbygging av det nye, store rideanlegget. Dette gjorde at han visste han ville savne det intime miljøet han selv hadde vært med på å skape. Fra den tid trakk han seg tilbake, men fulgte likevel med i utviklingen av det nye. Alle vi som kjenner han syntes det var utrolig at han, til tross for sykdom, hadde sitt daglige virke inntil fylte 80 år.
Holger med sin gode venn gjennom mange år, fullblodshesten Dekret.
Holger var en legende i levende live. Respektert og beundret var han vidt omkring i rytterkretser. Hadde tillitsverv og ble benyttet som dommer ved stevner i inn- og utland helt til sine nærmere 80 år.
Fra midten av 1970-årene var det vi i DIKE som fikk gleden av hans store kunnskaper og interesse for mennesker og hester. Han bygget opp rideskolen vår og lærte tusenvis av barn og unge å ri, og ga oss også innsikt i det å bli glad i og respektere hesten.
Holger Stenberg var en mann av ”den gamle skolen”; bestemt, krevet respekt og orden. ”Stenberg” ble han kalt av de fleste, som på denne måten viste sin ærbødighet. Alle vi som kjente han visste at han var en lun, varm og fin mann, som selv respekterte sine elever. Selv sa han alltid at det var ungdommen han omga seg med, som holdt ham oppegående. Han omtalte også hestene som ”mine gode venner” og hadde alltid omtanke for dem. Fra nabohuset til stallen, hvor han bodde, gikk han hver kveld en tur inn til hestene. Fikk ikke selv ro før han visste at hestene hadde det godt.
Hans menneskekunnskap, omtanke og evne til å sette seg inn i sine medmenneskers situasjon, ga hans liv innhold. Med sin psykologiske innsikt hadde han evnen til å forstå og respektere ulike mennesker. Disse egenskapene gjorde at han ble en foregangsmann i rytterkretser på mange områder. Ikke minst ga han medmennesker med ulike fysiske og psykiske problemer muligheten til å lære ridningens kunst. Det er det mange som nå takker ham for.
Holger hadde lest mye gjennom livet, selvsagt mye faglitteratur, men også historie, psykologi, reiseskildringer og annet. Musikk var han svært glad i, spesielt klassisk musikk. Han gjorde til tider instruksjonen sin interessant ved å benytte både psykologi, musikk og faktisk historie som forklaring til øvelser vi trente på. For eksempel sa han at vi skulle behandle tøylene varsomt og levende i våre hender slik en fiolinist behandlet buen over strengene på sin fiolin.
Da han ble 80 år, uttalte han at han gjerne ville oppleve tusenårsskiftet. Det ønsket fikk han oppfylt. Når han nå ikke er blant oss lenger, takker vi ham for alt han har betydd for hver og en av oss og for Dikemark Ride- og Fritidsklubb. Vi skal ta vare på minnene vi har, og vi skal huske de ord han selv levet etter: ”Man må leve den dagen man har.”
Vi lyser fred over Holger Stenbergs minne.
Takk fra gamle og nye elever, ansatte og andre tilknyttet Rideklubben
- DIKE v/Gro Norset